Frokosten idag bestod av zaatar og jubnah(ost). Vi dro rett til AUB (American University of Beirut). Her så vi masse rike arabere. Vi møtte head of MBA (Master of Business Administration) og så oss litt rundt på campus.
Etter universitetsbesøket møtte vi Khalid Sarris, Ahmads onkel og en av kontaktene Stavanger Katedralskole har i Libanon. Khalid tok oss med til en skole for palestinere som ble bygget av Norsk Folkehjelp og sponset av blant annet Stavanger Katedralskole. Klasserommene var knøttsmå og vi kunne så vidt komme oss inn til elevene. Vi introduserte oss selv på arabisk foran klassene og fikk en innføring i hvordan utdanningen der foregikk. Det var viktig for palestinerene å lære seg engelsk godt nok til å komme seg ut i arbeidslivet, men selv med gode ferdigheter i engelsk er det veldig vanskelig for palestinere å få jobb. Studentene viste stor gjestfrihet og takknemlighet for arbeidet nordmenn har gjort, og hadde også forslag til hva som kunne bli gjort videre. Noen av studentene hadde lært seg å si "jeg elsker deg" og "jeg savner deg".
Så kom vi oss til Shatila. Flyktningeleiren lukter kloakk, det lekker fra rør overalt, det henger usikrede ledninger mellom de høye blokkene og gatene ser ut som smale tunneler med lite dagslys. Mange barn løp rundt i mellom byggningene og ville at Sine skulle ta bilder av dem. Et stykke inne i leiren hadde Khalid Sarris, Ahmad Halimeh og Majd el koroom fotballklubb stelt i stand en liten velkomstkomitee til oss. Her møtte vi Ahmad Sarris og hans venn, Kimo, og et av fotballagene i Shatila. Vi fikk masse god mat og informasjon om det arbeidet som blir gjort av blant andre Ahmad Halimeh. TP hadde tatt med seg t-skjorter fra Kongsgård og fotballer som de fikk. Vi hadde kjøpt masse sjokolade og snop som gaver. Vi fikk dessverre ikke like mye til i Shatila som vi hadde trodd. Khalid tok oss med videre til gravstedet etter Shatila og Sabra massakrene. Mer enn 3000 mennesker var gravlagt her. Ahmad Halimeh og Khalid Sarris fortalte om sine opplevelser i leirene, om massakrene, Israel og deres hjemland som ikke eksisterer, Palestina. Det var veldig sterkt og interessant å høre deres historier!
Et stykke utenfor Shatila spilte vi fotball med en gruppe unger og snakket litt arabisk med dem. Ahmad Sarris og Kimo tok oss med hjem til Ahmad. Her møtte vi familien hans og fikk mat og gaver og masse hygge. Moren til Ahmad var en utrolig flink syerske, og hadde sydd gardinene i huset helt selv, samt mange forskjellige gaver til venner og familie. Ahmad, moren hans og Kimo tok oss med på shopping, mat og vannpipe. Vi har blitt invitert på middag hos dem i morgen, men har ikke tid til å komme. Vi håper å få si farvel til Ahmad før vi drar hjem fredag morgen.
Nå på kveldstid har vi hatt en lang og koselig samtale med Afrah, og gjør oss klar til siste dag i Libanon.
Dagen i dag har vært sammensatt. Vi har sett tydelig urettferdighet, men har også opplevd en gjestfrihet uten like.
Lenker:
PARD - Popular(Palestinian) Aid for Relief and Development
Health Care Society in Lebanon
American University of Beirut
Etter universitetsbesøket møtte vi Khalid Sarris, Ahmads onkel og en av kontaktene Stavanger Katedralskole har i Libanon. Khalid tok oss med til en skole for palestinere som ble bygget av Norsk Folkehjelp og sponset av blant annet Stavanger Katedralskole. Klasserommene var knøttsmå og vi kunne så vidt komme oss inn til elevene. Vi introduserte oss selv på arabisk foran klassene og fikk en innføring i hvordan utdanningen der foregikk. Det var viktig for palestinerene å lære seg engelsk godt nok til å komme seg ut i arbeidslivet, men selv med gode ferdigheter i engelsk er det veldig vanskelig for palestinere å få jobb. Studentene viste stor gjestfrihet og takknemlighet for arbeidet nordmenn har gjort, og hadde også forslag til hva som kunne bli gjort videre. Noen av studentene hadde lært seg å si "jeg elsker deg" og "jeg savner deg".
Så kom vi oss til Shatila. Flyktningeleiren lukter kloakk, det lekker fra rør overalt, det henger usikrede ledninger mellom de høye blokkene og gatene ser ut som smale tunneler med lite dagslys. Mange barn løp rundt i mellom byggningene og ville at Sine skulle ta bilder av dem. Et stykke inne i leiren hadde Khalid Sarris, Ahmad Halimeh og Majd el koroom fotballklubb stelt i stand en liten velkomstkomitee til oss. Her møtte vi Ahmad Sarris og hans venn, Kimo, og et av fotballagene i Shatila. Vi fikk masse god mat og informasjon om det arbeidet som blir gjort av blant andre Ahmad Halimeh. TP hadde tatt med seg t-skjorter fra Kongsgård og fotballer som de fikk. Vi hadde kjøpt masse sjokolade og snop som gaver. Vi fikk dessverre ikke like mye til i Shatila som vi hadde trodd. Khalid tok oss med videre til gravstedet etter Shatila og Sabra massakrene. Mer enn 3000 mennesker var gravlagt her. Ahmad Halimeh og Khalid Sarris fortalte om sine opplevelser i leirene, om massakrene, Israel og deres hjemland som ikke eksisterer, Palestina. Det var veldig sterkt og interessant å høre deres historier!
Et stykke utenfor Shatila spilte vi fotball med en gruppe unger og snakket litt arabisk med dem. Ahmad Sarris og Kimo tok oss med hjem til Ahmad. Her møtte vi familien hans og fikk mat og gaver og masse hygge. Moren til Ahmad var en utrolig flink syerske, og hadde sydd gardinene i huset helt selv, samt mange forskjellige gaver til venner og familie. Ahmad, moren hans og Kimo tok oss med på shopping, mat og vannpipe. Vi har blitt invitert på middag hos dem i morgen, men har ikke tid til å komme. Vi håper å få si farvel til Ahmad før vi drar hjem fredag morgen.
Nå på kveldstid har vi hatt en lang og koselig samtale med Afrah, og gjør oss klar til siste dag i Libanon.
Dagen i dag har vært sammensatt. Vi har sett tydelig urettferdighet, men har også opplevd en gjestfrihet uten like.
PARD - Popular(Palestinian) Aid for Relief and Development
Health Care Society in Lebanon
American University of Beirut
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar