Dag 7 / اليوم السابع

Hei alle sammen! Vår siste dag nærmer seg slutten, og vi ser nå frem mot våre siste timer i denne spennende byen.Vi startet dagen med et besøk til International College, en skole med ungdomsskole- og videregående trinn. Der fikk vi sitte i en arabisk-time for alderstrinnet under oss. De var på trinn 5 mens vi er på trinn 2, så det sier seg selv at vi ikke hang med i alle svingene. Men det var gøy å se at selv arabere kan gå i de samme grammatiske fellene som vi går i! I friminuttet ble vi kjent med en gjeng jenter på vår egen alder. De var veldig interesserte i oss og i Norge, og noen av dem hadde nettop vært i Norge selv og besøkt en skole i Mo i Rana. Gøy å se at det finnes mange samarbeidsprosjekter mellom landene våre. Vi fikk mailadressene deres, og skal holde kontakten.

Videre gikk turen til Jeitagrottene. Det var noen stilige grotter! Masse stalaktitter og stalagmitter i vakre formasjoner. Jamila jiddan!

Etterpå tok vi en snartur innom Beirut National Museum. Der var det mange kunstgjenstander fra forskjellige tidsepoker i Libanon, med hovedfokus på romerske ruiner. Vi vandret rundt, og fikk også sett en film om selve museet. Det var veldig interessant. Videre dro vi til et dyyyrt kjøpesenter, trodde vi ihvertfall, helt til vi fant ut kjøpesenteret også inneholdt en rimeligere del. Vi fikk kjøpt noen suvenirer, og litt klær og dro deretter hjem til hotellet.

Nå sitter vi hjemme og pakker og blogger, før vi skal ut på vår siste middag her. Det blir trist å ta farvel med den vakre byen, og de nye vennene vi har fått her. 

Hilsen alle

Dag 6 / اليوم السادس

Frokosten idag bestod av zaatar og jubnah(ost). Vi dro rett til AUB (American University of Beirut). Her så vi masse rike arabere. Vi møtte head of MBA (Master of Business Administration) og så oss litt rundt på campus.

Etter universitetsbesøket møtte vi Khalid Sarris, Ahmads onkel og en av kontaktene Stavanger Katedralskole har i Libanon. Khalid tok oss med til en skole for palestinere som ble bygget av Norsk Folkehjelp og sponset av blant annet Stavanger Katedralskole. Klasserommene var knøttsmå og vi kunne så vidt komme oss inn til elevene. Vi introduserte oss selv på arabisk foran klassene og fikk en innføring i hvordan utdanningen der foregikk. Det var viktig for palestinerene å lære seg engelsk godt nok til å komme seg ut i arbeidslivet, men selv med gode ferdigheter i engelsk er det veldig vanskelig for palestinere å få jobb. Studentene viste stor gjestfrihet og takknemlighet for arbeidet nordmenn har gjort, og hadde også forslag til hva som kunne bli gjort videre. Noen av studentene hadde lært seg å si "jeg elsker deg" og "jeg savner deg".

Så kom vi oss til Shatila. Flyktningeleiren lukter kloakk, det lekker fra rør overalt, det henger usikrede ledninger mellom de høye blokkene og gatene ser ut som smale tunneler med lite dagslys. Mange barn løp rundt i mellom byggningene og ville at Sine skulle ta bilder av dem. Et stykke inne i leiren hadde Khalid Sarris, Ahmad Halimeh og Majd el koroom fotballklubb stelt i stand en liten velkomstkomitee til oss. Her møtte vi Ahmad Sarris og hans venn, Kimo, og et av fotballagene i Shatila. Vi fikk masse god mat og informasjon om det arbeidet som blir gjort av blant andre Ahmad Halimeh. TP hadde tatt med seg t-skjorter fra Kongsgård og fotballer som de fikk. Vi hadde kjøpt masse sjokolade og snop som gaver. Vi fikk dessverre ikke like mye til i Shatila som vi hadde trodd. Khalid tok oss med videre til gravstedet etter Shatila og Sabra massakrene. Mer enn 3000 mennesker var gravlagt her. Ahmad Halimeh og Khalid Sarris fortalte om sine opplevelser i leirene, om massakrene, Israel og deres hjemland som ikke eksisterer, Palestina. Det var veldig sterkt og interessant å høre deres historier!

Et stykke utenfor Shatila spilte vi fotball med en gruppe unger og snakket litt arabisk med dem. Ahmad Sarris og Kimo tok oss med hjem til Ahmad. Her møtte vi familien hans og fikk mat og gaver og masse hygge. Moren til Ahmad var en utrolig flink syerske, og hadde sydd gardinene i huset helt selv, samt mange forskjellige gaver til venner og familie. Ahmad, moren hans og Kimo tok oss med på shopping, mat og vannpipe. Vi har blitt invitert på middag hos dem i morgen, men har ikke tid til å komme. Vi håper å få si farvel til Ahmad før vi drar hjem fredag morgen.

Nå på kveldstid har vi hatt en lang og koselig samtale med Afrah, og gjør oss klar til siste dag i Libanon.

Dagen i dag har vært sammensatt. Vi har sett tydelig urettferdighet, men har også opplevd en gjestfrihet uten like. 

Lenker:
PARD - Popular(Palestinian) Aid for Relief and Development
Health Care Society in Lebanon
American University of Beirut

Dag 5 / اليوم الخامس

Zo you don't want guide in Baalbek? Zhat's ok.
I dag var vi i Baalbek i Beqaa-dalen. Dette tilsier mer biltur. Afrah var dessverre syk i dag morges, og måtte bli igjen på hotellet. Hun fikk derimot tid til å kjøpe mange gaver til sønnen sin!
Ved "verdens største stein" kjøpte vi Hizbollah-flagg, sjal og palestinaskjerf. Og ved de romersk ruinene møtte vi guiden Khalil. Han fortalte om kvinner, vin, opium og orgier, men vi var 2000 år for seine. Denne kvelden tilbringte vi sammen med Ahmad og TP. Vi bowlet og gikk på tur langs strandpromenaden til seint på kveld. I morgen skal vi besøke flyktningeleiren Shatila!

maa'salama!

Lenker:
http://savvytraveler.publicradio.org/show/features/1998/19981003/lebanon.shtml
http://en.wikipedia.org/wiki/Beqaa_Valley
http://en.wikipedia.org/wiki/Baalbek

الصور

Klikk for større bilder!

Dag 4 / اليوم الرابع

Hei hei og marHabaa!

Her følger dagens hendelser. Til forskjell fra de forrige dagene, har vi brukt beina mer og bilen mindre. Dagen begynte allikevel med å tre inn i bilen og kjøre til downtown Beirut, hvor vi spiste frokost og spaserte imellom parlamentet og soldatene. De hadde digre geværer, men gled rett inn. På vei mot nasjonalmuseet, stoppet vi og tok bilder av flere utbomba byggninger fylt med kulehull. Da vi kom til museumet, var det stengt ettersom det var mandag :( men vi dro heller til et kjøpesenter for å kjøpe mat og drikke. Så dro vi til stranden. Det var kjempegøy å leke blant bølgene, vi ble alle veldig våte på buksene xD Mens vi ventet på å bli tørre lagde vi sandslott og begravde Jon Martin i sanden. Etter å ha vært på stranden dro vi til en souq. I souqen kjøpte Christine et belte, og Sine og Ingjerd en cd. Vi satt lenge i kø i et bilkaos uten like. Når vi kom hjemringte vi Ahmad som vi snakte med på lørdag. Ahmad tok oss med på en restaurant for å røyke argila(vannpipe). Det var kjempekoselig å sitte ved sjøen i lag med TP og Ahmad. Etterpå dro TP tilbake til hotellet mens vi og Ahmad gikk videre langs promenaden. Han tok oss med til stedet hvor Al-Hariri ble drept i en eksplosjon. Ettersom det er markering av dette den 14. februar, var det mange tv-team og filmet statuen av Hariri. Ahmad snakket med tv-folkene og vi fikk lov til å se statuen på kloss hold, og til og med ta bilde. Mon tro om vi kom på libanesisk tv? xD På vei tilbake til hotellet introduserte Ahmad oss for den libanesiske retten foul som består av bønner og sitron som man krydrer veldig mye. Det var godt. Vi måtte til slutt ta farvel og takket Ahmad for en strålende kveld.

Lenker:  
http://www.beirutnationalmuseum.com/
http://en.wikipedia.org/wiki/Rafic_Hariri
 

Dag 3 / اليوم الثالث

Vi startet dagen med en kopp søt kaffe og småkaker utenfor Seaside Furnished Flats hvor vi bor, før vi satte oss i bilen mer eller mindre uvitende om hvor, hva eller hvordan dagen skulle forløpe seg. Vi stoppet på et bakeri og kjøpte flere fulle poser med bakvarer. Der fikk vi utøvd arabiskkunnskapene våre, og fikk ymse tilbakemeldinger. Noen mente at vi ikke hadde peiling, men vi visste jo bedre.

Etter mange timer var vi oppe ifjellene. Veien var bratt og humpete, men utsikten var fantastisk! Vi kjørte gjennom små fjellandsbyer og så blandt annet Libanons første trafikklys. Det var mye snø! Og her er det ingen som bruker vinterdekk... Ganske langt oppi fant vi et museum med utstillinger av kunstneren og poeten Kahlil Gibran. Den utstillingen så vi lenge og nøye på. Mange bra bilder. Jon Martin kjøpte en bok av ham som vi fikk høre mye av resten av dagen.

Vårt endelige mål ble en hyggelig restaurant under et Sedertre. Vi spiste et måltid som lignet på det vi hadde i går, og avsluttet med en liten shisha-stund. Så gikk vi og kjøpte turist-greier i bodene utenfor før vi dro nedover. Mangfoldige timer gikk før vi endelig stoppet ved midtøstens første trykkeri. Derfra kjørte vi et godt stykke og stoppet ikke før vi kom til et sted vi kunne kjøpe kaker. Etter utallige timer var vi hjemme i Seaside Furnished Flats og nøt et hyggelig måltid sammen, bestående av rester fra idag. Nå sitter vi og hører arabiske hit'er og leser en bok.

Sedertre

Maa salaama!

Lenker:
http://www.cedarfriends.org/en/default.asp
http://en.wikipedia.org/wiki/Bsharri 
http://en.wikipedia.org/wiki/Khalil_Gibran

Dag 2 / اليوم الإثاني

السلام عليكم!
Al-yaum sto vi opp til vår første morgen i Beirut, Libanon! Ash-shams mushriqa! Det var ingen snø i sikte før vi kom oss på motorveien mot Sør-Libanon. Mellom tut og larm og Trond Petter Harstads gullkorn, skimtet vi snødekkete fjell. Veien førte oss til de romerske ruinene i byen Tyre  (Suur).  kanskje kom vi til å se en romer?  Det var som Caligullas siste dager da Trond Petter skulle lede oss helskinnet gjennom de gjenngrodde ruinene og frem til middelhavets hvite strender. Da vi endelig hadde unnsluppet den ville libanesiske natur, godt blandet med romerske søyler og diverse mosaik, kunne vi andpustne beskue havet. Det var stort, blått og vakkert. Byene som ligger ved Libanons kyst møter havet på en spennende måte, og dette gjorde hele beskuelsen særdeles minneverdig. Vi, nærmere sagt Jon Martin, skrev med arabisk skrift i sanden: Libanon og Suur 2012. 


Deretter tok vi turen til Sidon, hvor vi spiste på en restaurant ved kaien. Maten kom på bordet og vi overspiste oss på taboulleh, fatousj, hummus, samak pesto og houbs, alle fantastiske libanesiske spesialiteter, samlet kalt maze. Trond Petter var i ekstase, og alle hadde det bra.

På hjemveien skulle vi stoppe i Saida i 10 minutter. Her skulle vi se grotten jomfru Maria ventet i mens Jesus besøkte byen Sidon. To timer senere hadde vi  både sett grottene, klatret opp i et tårn, drukket en kopp kaffe, besøkt en kirke og tatt en lang spasertur med bibelske elementer i form av diverse statuer. Vi plukket store mengder lavendel som satte duft på alle våre eiendeler.

Follow the leader!

Vi dro til al Hamra, en lang shoppinggate, med mye liv og biler som tutet. Der trasket vi rundt og beskuet nok en gang folkelivet. Noen satte seg på en pub, inspirert av Jacqueline Kennedy, mens  andre gikk videre da de enda ikke var lei av folkelivet som endeløst myldret i al Hamra. Det var et fanstastisk liv, så mye mer enn hva vi hadde forestilt oss. Vi tok oss en velforjent crêpe tamara (pannekake med nutella og kinder maxi) som ga oss oppsvulmende mager og bankende hjerter. Vi fant ut at verden er som en pannekake og derfor er den firkantet. Dagen hadde vært fantastisk. og vi la oss med en kriblende følelse for morgendagen. 

Ma'assalama wa ilaaliaqaa! a


Lenker:a
http://en.wikipedia.org/wiki/Sidon

Dag 1 / اليوم الاول

Marhabaa!

Vi ankom Beirut flyplass ca 2130.  En eksotisk varme slår imot oss, og jeg var forundret over at kapteinen på flyet hadde sagt darasjat hararat khamsat asher. Femten grader. Det måtte være mer en femten grader.
Jakkene for av, vi fant bagasjen vår, og da vi kom ut av flyplassen og luktet Beirut forsvant trøttheten fra øynene våre. Det luktet av søt shisha, fuktig varme, eksos, kaffe og lavendel. En fin blanding, litt mer spennende enn de trauste luktene hjemme.

Så er vi i bussen. Kjøreturen er preget av høyt tempo, flittig bruk av bilhorn, rettere sagt et bilkaos uten like.Det hele er enormt spennende. Når vi kommer innover i Beirut City Center kan vi skimte en blanding av masse lys, arabere og et enda verre bilkaos.

Seaside furnished flats ligger i en trang, men sjarmerende pitoresk og ukitch gate. Noen av husene er utbombede, og har spor etter skuddsår. Hotellet derimot er intakt, og har sjarm. Det står julestjerner i vinduene, en hvit og rød katt smyger seg rundt i bakgrunnen. Vi får nøkkelen, ser rommene, og drar ut for å få oss en matbit.

Ute er det varmt. Det er mange mennesker og butikker. Vi klarer ikke å bestemme oss for hvilket sted vi skal spise på, og vandrer oppover gaten. Afrah forteller oss om hvordan det var da hun studerte her. Det virker som om mye er ulikt, og mye likt. Vi spiser chicken kaboub, Knut spiste hamburger. Etter maten gikk vi hjem og la oss. Vi gledet oss til neste dag.

Ma'assalama!