السلام عليكم!
Al-yaum sto vi opp til vår første morgen i Beirut, Libanon! Ash-shams mushriqa! Det var ingen snø i sikte før vi kom oss på motorveien mot Sør-Libanon. Mellom tut og larm og Trond Petter Harstads gullkorn, skimtet vi snødekkete fjell. Veien førte oss til de romerske ruinene i byen Tyre (Suur). kanskje kom vi til å se en romer? Det var som Caligullas siste dager da Trond Petter skulle lede oss helskinnet gjennom de gjenngrodde ruinene og frem til middelhavets hvite strender. Da vi endelig hadde unnsluppet den ville libanesiske natur, godt blandet med romerske søyler og diverse mosaik, kunne vi andpustne beskue havet. Det var stort, blått og vakkert. Byene som ligger ved Libanons kyst møter havet på en spennende måte, og dette gjorde hele beskuelsen særdeles minneverdig. Vi, nærmere sagt Jon Martin, skrev med arabisk skrift i sanden: Libanon og Suur 2012.
Deretter tok vi turen til Sidon, hvor vi spiste på en restaurant ved kaien. Maten kom på bordet og vi overspiste oss på taboulleh, fatousj, hummus, samak pesto og houbs, alle fantastiske libanesiske spesialiteter, samlet kalt maze. Trond Petter var i ekstase, og alle hadde det bra.
På hjemveien skulle vi stoppe i Saida i 10 minutter. Her skulle vi se grotten jomfru Maria ventet i mens Jesus besøkte byen Sidon. To timer senere hadde vi både sett grottene, klatret opp i et tårn, drukket en kopp kaffe, besøkt en kirke og tatt en lang spasertur med bibelske elementer i form av diverse statuer. Vi plukket store mengder lavendel som satte duft på alle våre eiendeler.
Vi dro til al Hamra, en lang shoppinggate, med mye liv og biler som tutet. Der trasket vi rundt og beskuet nok en gang folkelivet. Noen satte seg på en pub, inspirert av Jacqueline Kennedy, mens andre gikk videre da de enda ikke var lei av folkelivet som endeløst myldret i al Hamra. Det var et fanstastisk liv, så mye mer enn hva vi hadde forestilt oss. Vi tok oss en velforjent crêpe tamara (pannekake med nutella og kinder maxi) som ga oss oppsvulmende mager og bankende hjerter. Vi fant ut at verden er som en pannekake og derfor er den firkantet. Dagen hadde vært fantastisk. og vi la oss med en kriblende følelse for morgendagen.
Ma'assalama wa ilaaliaqaa! a
Lenker:a
http://en.wikipedia.org/wiki/Sidon
Al-yaum sto vi opp til vår første morgen i Beirut, Libanon! Ash-shams mushriqa! Det var ingen snø i sikte før vi kom oss på motorveien mot Sør-Libanon. Mellom tut og larm og Trond Petter Harstads gullkorn, skimtet vi snødekkete fjell. Veien førte oss til de romerske ruinene i byen Tyre (Suur). kanskje kom vi til å se en romer? Det var som Caligullas siste dager da Trond Petter skulle lede oss helskinnet gjennom de gjenngrodde ruinene og frem til middelhavets hvite strender. Da vi endelig hadde unnsluppet den ville libanesiske natur, godt blandet med romerske søyler og diverse mosaik, kunne vi andpustne beskue havet. Det var stort, blått og vakkert. Byene som ligger ved Libanons kyst møter havet på en spennende måte, og dette gjorde hele beskuelsen særdeles minneverdig. Vi, nærmere sagt Jon Martin, skrev med arabisk skrift i sanden: Libanon og Suur 2012.
Deretter tok vi turen til Sidon, hvor vi spiste på en restaurant ved kaien. Maten kom på bordet og vi overspiste oss på taboulleh, fatousj, hummus, samak pesto og houbs, alle fantastiske libanesiske spesialiteter, samlet kalt maze. Trond Petter var i ekstase, og alle hadde det bra.
På hjemveien skulle vi stoppe i Saida i 10 minutter. Her skulle vi se grotten jomfru Maria ventet i mens Jesus besøkte byen Sidon. To timer senere hadde vi både sett grottene, klatret opp i et tårn, drukket en kopp kaffe, besøkt en kirke og tatt en lang spasertur med bibelske elementer i form av diverse statuer. Vi plukket store mengder lavendel som satte duft på alle våre eiendeler.
 |
| Follow the leader! |
Ma'assalama wa ilaaliaqaa! a
Lenker:a
http://en.wikipedia.org/wiki/Sidon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar